Hei Alle
300598, pos: 2549N 6607W
Midtveis mellom Trinidad og Newport Rhode Island. Og endelig kom jeg meg avgårde. Det var det ikke mange i havna som hadde trodd. Når man er på hils med lokalbefolkningen er det gjerne på tide å komme seg videre. Det er farlig lett å gro fast i havner der man får gjort alt som skal gjøres på båten og listen blir da gjerne lenger for hver dag som går - men den 21 mai lurte jeg meg ut av Chaguramas Bay med kurs nordover. Som mannskap fikk jeg med Petter, en haiker som har backpacket rundt i Sør Amerika et års tid. Han blir med opp til Newport der han hopper av. De siste dagene ble brukt til å bunkre for den 2000 nautiske mil lange turen nordover pluss selvsagt å feire Norges nasjonaldag. Det var 7 norske båter i havna og vi samles oss til 17-mai frokost pe en SY Unicorn av Oslo. Der ble det eggerøre og nybakt brød med riskrem og rød saus til dessert. Det var nesten som å være tilbake i gamlelandet bortsett fra palmene som vaiet i strandkanten og 30 grader i skyggen.
Jeg regner med å bruke ca 18 døgn på 2000 nautiske mil som er nesten like langt som et atlanterhavskryss bare at nå blir det kaldere for hver dag. Det er sannelig godt. Sola på 10 grader nord ble i meste laget for meg så endelig begynner det å bli passe kjølig om nettene og ikke så verst om dagen heller her på 25 grader nord som vi har kommet til. Vinden sålangt har vært glimrende. Det blåser en jevn frisk bris fra øst med bølgehøyde sjelden over 2 meter. Det er nok passatvinden som ennå råder så langt syd . Men snart kommer OMNI inn i golfstrømmen som går opp langs kysten fra New York og østover, så da blir det nok andre boller. Det blir stadig advart om strore bølger i golfstrømmen hvis vinden kommer fra feil hold, men hittil ser det ut som ingen seilere har vært plaget av det ennå. Jeg lytter på en pensjonert værprofet Herb Hilgenberg på 12359 kHz hver kveld fra kl 2000 UTC som man kan kalle opp og så forteller han om hva slags vær man får de neste dagene. Det er hundrevis av beter som nå går nordover så han skravler med forskjellige båter et par timer hver kveld. De fleste ligger litt foran meg i løypa men siden de skal innom Bermuda noe ikke jeg har tenkt meg så kommer jeg vel til å ta igjen de fleste. Det er delvis pga at den offisielle orkansesongen som starter 1 juni at det er så mange båter på vei nordover men også fordi endel av båtene er på vei hjem til Europa og ønsker å komme dit til sommeren. Jeg fortsetter dog nordover, først til Newport der min forlovede kommer for en 14 dagers ferie så plukker jeg opp et mannskap i Halifax som ønsker å være med opp langs kysten av Canada (Labrador) og om vær og is tillater blir det å prøve å ta vikingenes motorvei over Grønland og Island og til Norge. Men det er det ennå en stund til så som vanlig kan reiseruta forandre seg.
Har endelig funnet et sted å sende avgårde e-mail fra. Hi-tech landet USA ligger nok litt etter når det gjelder internet kafeer eller andre steder man kan sende email fra. Se for å komme tilbake til der jeg slapp forrige gang jeg satt meg foran maskinen. Kryssingen av golfstrømmen gikk forholdsvis greit. Det var ikke vanskelig å merke at man havnet i strømmen. Vanntemperaturen steg noen grader og vannet i springen ble mye varmene. Men det verste var bølgene. De ble merkbart krappere og tildels plagsomme. Etter et døgn seilas var OMNI gjennom det verste og bølgene roet seg til normale atlanterhavsdønninger. Ca 4 dager fra Newport fikk vi dårlig vær og vindretningen fra feil hold så da ble det å gå et stykke nordover frem til vinden dreide. Og selvsagt når den dreide forsvant også vinden. Jeg var en smule stressa for min forlovede skulle komme dagen etter antatt ETA, så jerngenuaen og den nye propellen fikk endelig litt mosjon. OMNI ankom Torsdag 11 juni som var 21 dager og 2100 nautiske fra Trinidad. Newport er vel seilermekka nr 1 her pe Østkysten av USA. Megaseilbåtene ligger på rekke og rad i havna men det ser ikke ut som om de seiler mye. Det er vel mer for å vise seg frem og ikke minst ha større seilbåt enn naboen. Noen er jo ute og seiler, for til helgen starter Newport-Bermuda race. Det skal bli gøy å se de avgårde. Får håpe de får litt vind så det blir fart i sakene. Forrige helg var ihvertfall relativt stormfull. Da ble det i nortert tidenes fuktigste i Newports historie. I løpet av 24 timer regnet det 4.5 inch noe som er gjennomsnitt for en hel måned. Det blåste også relativt friskt ute i havna her. Alt blir selvsagt relativt fuktig ombord når lufta er mettet med regn så dieselvarmeren som jeg ikke regnet med ville komme i bruk før lenger nord ble skrudd på for å tørke opp i elendigheten. Nå kommer jeg til å ligge her et par ukes tid fremover mens jeg har besøk fra gamlelandet, så blir det å gå nordover til Halifax og Newfoundland for å møte nytt mannskap som skal være med over til Grønland. Men som vanlig er ingenting sikkert med hvor OMNI seiler, det kommer jo an på isforhold og ikke minst været. Men ifølge ismeldingene fra Canada ser det ikke helt hepløst ut, selv om det er tett med is langs kysten av Labrador, men det er jo ennå bare i slutten av juni.
Litt teknisk for de som vil til USA: Som seiler fra Euoropa trenger man visum for å kunne seile inn til USA. Dette er altså annerledes enn om man flyr inn. Det som også er annerledes er jeg betaler 9 USD for et cruisingpermit som varer et år. Om jeg reiser ut av landet, trenger jeg ny cruisingpermit om jeg kommer tilbake. En irriterende sak i landet der mottoet er gjerne "live free or die" er at i hver havn jeg kommer til, må jeg ringe til lokal immigrasjonskontoret for å fortelle at jeg har ankommet. Slik overvåkningsregler forbinder jeg mer med Soviet enn med USA, og det er stort sett bare små diktatoriske regimer som har denne type regelverk ennå. Selv halvkorrupte Venezuela har gått vekk fra dette. Det er mulig at OMNI har kommet under et regelverk som hun som norskeid båt ikke behøver men dette har jeg ikke funnet ut av ennå, for tidligere har jeg hørt at det er bare å seile fritt rundt i USA uten å måtte fortelle hele tiden hvor man befinner seg.
Med vennlig hilsen fra SY OMNI,
Jonny Birkelund