Hei Alle.
Jeg får vel først beklage at dere ikke har hørt noe fra meg på en stund. Men her kommer en oppdatering fra SY OMNI på langtur.Akkurat nå ligger vi på L'Anse aux Meadows på nordspissen av New Foundland. Stedet er mest kjent som vikingboplassen til Leif Eirikson som Helge og Anne Stine Ingstad fant for droye 30 år siden. Vi ligger faktisk i samme bukt som redningsskoyta Halten pleide å ligge i - den Ingstad brukte til å komme seg rundt med. Vi regnet med at de droyt hundre innbyggerne her oppe visste alt om Ingstad, men nei.. Når vi tok opp boka til Anne Stine Ingst ad som beskriver utgravningene med masse bilder er lokalbefolkningen og stedet hadde de aldri sett det før og siden alle er i slekt med hverandre var det mangeonkler og besteforeldre som ble gjenkjent på bildene, og vi ble selvsagt adoptert på stedet. Stedets yngre garde henger rundt båten hele dagen på alt vi foretar oss. Selve vikinghistorie er de lokale ikke så veldig opptatt av, prat om vaer og fiskekvoter ser ut til å vaere hovedtema nr 1. her oppe. Vinteren er relativ t milde men sjøn fryser. Vi er trolig den andre norske båten her de siste 4-5 årene. De lokale husket godt til 3 nordmenn de måtte baere ned til båten etter fest på grendehuset, men det gikk adskillig roligere for seg når vi stakk innom på lørdag. Vi har ennå ikke sett utgravningsstedet, men det skal rettes på idag.
Turen opp hit har gått uten de store hendelser eller problemer. Fra Newport de OMNI overvintret seilte vi 2 lengre strekk. Det første strekket fra Newport til Yarmouth på Nova Scotia i Canada gikk på 4-5 døgn og neste strekk fra Yarmouth til Sydney på nordspissen fremdeles på Nova Scotia var nok 3 døgn. Fremfor å gå på østsiden av Cape Breton Island gikk vi gjennom en sluse og inn på noen innsjør. Dette var den første slusa for OMNI's del på turen. Når vi kom inn til slusa seint på natta i vindstille og for motor sto jeg på fordekket med en tusen-meters lyskaster og provde å finne inngangen til slusa. Idet vi så en annen seilbåt, ropte det på klinkende norsk fra land - "det er plass til å ligge bak oss!". Det var DINA III av Oslo på vei nordover til Labrador og Grønland. DINA er en dansk spissgatter, ca 34 fot på med 3 voksne ombord. De har seilt opp fra Vest India til Halifax, og holdt er relativt hoyt tempo nordover. Vi hadde en stopp på innsjøn der vi lå longside DINA for å juge litt og utveksle seilerskrøner. Vinden hadde forsvunnet helt når vi dro dagen etter og det ble å gå for motor det neste døgnet opp til Sydney på nordspissen av Nova Scotia. Der gikk vi rett inn til Royal Cape Breton Yacht Club som i navnet burde tilsi et virkelig snobbe-sted, men nei. Det var ikke et knyst å høre fra dem selvom vi okkuperte store deler av brygga til hermetikk-produksjon og mekking. At mannskapet i tillegg pisset fra bryggekanten og ellers oppførte seg som langseilere og ikke som medlem av seilersnobben gjorde de ikke anskrik. Kort sagt et bra sted for mekking og proviantering. Her hadde OMNI et mannskapsbytte og Steinar som hadde et relativt tett sommmerprogram hoppet av OMNI tok første buss nordover på New Foundland før han skulle videre til Japan. Man kan ikke klage på tempoet til den karen. Baard som skulle hoppe på Halifax ble forsinket og hoppet på i Sydney istedet. Ole Christian fra Oslo har vaert med hele veien fra Newport er 3 person ombord. Og 3 personer på Omni er akkurat passe. Litt trangt i land kanskje men i sjøn fungerer det optimalt, selv med alt utstyret som er ombord. 4 overlevelsesdrakter, diverse soveposer og bagger med tøy tar jo endel volum, så forpiggen har en lei tendens til å renne over om vi ikke pakker fornuftig. Og renner det over i piggen renner alt bare ned i midtgangen og dassdøra er umulig å få åpnet. Men når man har seilbåt blir man som kjent ekspert på å pakke, så det er overraskende hvor mye man kan stue vekk. Jeg blir alltid like forundet hvor alt har tatt veien når vi går i sjøn. Et godt eksempel var i Sydney der jeg gikk gjennom gamle matlagere som har blitt et år gammelt og endte opp med å kaste 6 soplesekker med mat som vi ikke lenger hadde noe spesielt lyst til å spise. Når mannskapet så alt som dukket opp fikk OMNI tilnavnet `den flytende søplecontaineren.` Fribordet økte nok også en smule. Det ble også kokt hermetikk etter alle kunstens regler og de 50 glassene jeg har ombord ble igjen fylt opp med fersk suppe og diverse kjøttmat. Har man fått smaken av hjemmelaget hermetikk er det ikke lett å spise den usmakelige plastikkhermetikken man får kjøpt. Så nå er alle matlagre igjen fylt opp ombord for turen videre.
Videre planer er som alltid usikkert, det styres jo som kjent av vaer og vind, og ikke minst is. Isfjell har vi møtt men ikke i så store mengder som antatt. Isforholdene er veldig gode sett utifra en seilers ståsted. Turistene her nord klager jo endel siden det er isfjell de kommer for å se på. Ostkysten av New Foundland har nesten ingen isfjell dette året så turistbåtene har gått over til hval-safari fremfor isfjell-safari. Hval er det mye av, ikke av de den store typen, mest på størrelse med båten. Sist gang jeg så hval fikk jeg en ufrivillig bråstopp da jeg seilte opp på ryggen på noe som måtte ha vaert hval mellom Kanarioyene og Kapp Verde.
OK. Nok for denne gang. Nå er det ut på fottur for å titte på ruiner.
Email er alltid hyggelig så det er bare å sende ivei. Jeg kan ikke
love et raskt svar siden det ikke er alltid lett å finne noen steder å
sende fra. Vi kan også nåes på:
telefon: 870761 99 7745 mellom 1200-1215 GMT og 2200-2215 GMT.
SSB: 14315 kl 2200 GMT (NY TID)